Hvordan gjenskape en viking.

Vi må først og fremst ha klart for oss at det vi kaller vikingtiden strekker seg over minst 300 år.
I løpet av perioden, har det selvsagt skjedd endringer.
Både tilgangen til materialer, produksjonsmetoder og mote har skiftet – på samme måte som idag.

De vi kaller vikinger, var folket som «dro i viking», dvs. reiste ut på plyndringstokt.
Til vårt bruk vil jeg mene det får klare seg å definere viking som «en skandinav som levde rundt vikingtiden».

Det er mange meninger om hvor presise vi skal, eller KAN, være i kledsel, utstyr og adferd.
Følgende er en veiledning til vårt bruk.

Hvordan skal vi kle oss?

Spørsmålene som til stadighet stilles er:

• Skal/kan vi bare basere oss på arkeologiske funn?
• Står vi helt fritt og kan lage «fantasyklær»?
• Er det «lov å jukse» med usynlige elementer som f. eks. gummisåler og boxershorts av bomull?

Går vi til forskermiljøet, kan vi se at det har vært regionale forskjeller i klesveien. Siden det er få, og til dels små funn, er det likevel grunn til å anta at motebevisste vikinger tok med seg detaljer (farger, snitt og metoder) fra andre folk og kulturer.

Vikingene likte fargerike klær med mønstre og pyntebånd. Rødt og særlig blått var populært.

Kvinneklær

En kvinnedrakt i vikingtiden besto typisk av en linunderdel – en slags underkjole – og en fotsid kjole eller skjørt av ull. Kjolene kunne ha seler og spenner. Noen kjoler hadde også ermer. Over dette hadde de fleste en kappe som ble lukket foran brystet. På hodet hadde kvinnene en liten lue eller et tørkle. 

I Birka har man funnet flere stropper i skålspennene enn i det danske materialet. Selv om bevaringsforhold naturligvis spiller inn, har det muliggens eksistert en kjolevariant uten stropper i det danske område, hvor skålspennen er festet direkte til kjolestoff og seler.

I Danmark er det funnet en kjole fra 800-tallet, uten skålspenner. Funn fra Hedeby tyder på, at den kan ha vært mer tilskåret, fasongsydd og eventuelt med smale ermer. Kjoletypen ser ut til å bli mer utbredt i 900-tallet – i tjukkeste vikingetid altså.

Det er også flere funn som tyder på at danske kvinner hadde daglige redskaper, som nøkler, kniv og slipesten, festet i redskapsbånd i livhøyde. Svenske kvinner later til å ha et kort redskapsbånd festet til skålspennen.

Herreklær

En mannedrakt bestod typisk av en linkjortel – en lang skjorte som man trakk over hodet – med kjortel av ull utenpå. Korte eller lange bukser, noen ganger pose- eller haremsbukser, med leggbånd og gamasjer. Yttertøyet var kapper eller jakker. De ble lukket på skulderen i stedet for på brystet. På hodet hadde de ofte en hatt. Posebukser var nok mest til å sprade i.

Bukser med beltehemper er funnet både i Norge og Danmark. Det er lite trolig vikingene nøyde seg med mer upraktiske løsninger.

Sjøfarende folk, bosatt i regntunge områder, har brukt skinn impregnert med fettstoff som beskyttelse.

Konklusjon

Slik kvinner og menn i dag kler seg etter vær og vind, kultur, kjønn, alder, status og personlig smak, har man også praktisert det i vikingtiden.

Med så få funn som er gjort, vil det være helt urimelig å basere seg utelukkende på disse for å gjenskape et fullt utstyrt, «gjenskapt» vikingmenneske. I tillegg til de få funnene, kan man skjele til avbildninger (f. eks. tresnitt) fra tiden for å få et bilde av både klær og frisyrer (se fig.). Vikinger er også beskrevet i saftige ordelag av samtidige historikere og f. eks. skriveføre engelskmenn.

Vi må bygge på det vi vet vikingene hadde tilgang på av materialer, deres hang til moter, skjønnhet og det praktiske, samt det vi vet om farger og metoder (vev, nålebinding osv.).

Brukte de pels og skinn? Pels råtner fort så derfor har ikke arkeologene funnet særlig slikt, men det fins noen få figurer som vikingane laget med avbildning av pels/skinnbruk. Det virker også fullstendig ulogisk at vikingene ikke skulle bruke tilgjengelige råstoff med gode egenskaper for vårt klima.

Det kan også være verdt å merke seg at de fleste funn er fra graver med rike, høytstående personer.
Man kan med god samvittighet anta at de ble begravet i sin fineste stas – ikke i hverdagsklærne.

En viking ville nok ikke kjent seg igjen i våre forsøk på rekonstruksjon, men det er ikke så farlig.
Vi lærer hele tiden mer om hvordan vikingenes klær kan ha sett ut, og gjør så godt vi kan.

• Bruk materialer som ull, lin, brennelse mm. og skinn/lær.
  • Alt av skinn og pels som har vært tilgjengelig i vikingtiden kan brukes. Enten som hele plagg eller som pynt.
  • Ull og lin var mest utbredt som vevet stoff.
  • Bruk ull til nålebinding.
  • Det er funnet votter og luer som er nålebundet og ditto som er vevd – alt etter tid, sted, ferdigheter og materialtilgang.
  • Stoff til brikkevev kan også være av den mer eksotiske sorten, som silke f. eks.
• Bruk helst farger som er typiske – også farger som ikke var mest på moten. Bruk helst plantefarget stoff/materiale. Til arbeidsklær og i krigssammenheng ble nok ikke de fineste og dyreste klær og farger brukt.
• Usynlige, men praktiske detaljer, står man fritt med – om man ikke er opptatt av å få absolutt alt så genuint som mulig (mest for egen del).
• Såkalte «fantasyklær» er sjelden basert på ovennevnte kriterier. Sjekk før de eventuelt tas i bruk i vikingsammenheng.

Det å gjenskape vikingtiden er, og skal være, moro og en stadig utvikling.

Man får ikke alt på plass i en håndvending, men med tiden til hjelp vil den enkelte etter hvert få utstyr og kunnskap nok til å kunne gjenskape et bilde av våre forfedres klær og skikker.

---

Kilder: SAXO-instituttet på Københavns Universitet, UiO, Center for tekstilforskning v. Nationalmuseet i Danmark, mm.