-
Juni 2011 Are
Når vi farter rundt og skal demonstrere hvordan man levde for tusen år siden tar det seg jo ikke så godt ut å tenne bålet med fyrstikker eller (O skrekk!!!) rosa engangslighter.
De fleste har vel tenkt tanken at det hadde vært artig å fyre opp på gamlemåten, med flint og ildstål, men det er jo så vanskelig…
NEI, DET ER DET IKKE, SÅ!
Har du først lært teknikken kan du få fyr på bålet på under ett minutt. Ja, jeg gjentar: på under ett (1)minutt!
Utgangspunktet er selvfølgelig at man har et bål å tenne, så vi begynner med det.
1) Bygg et bål av tørr ved, med masse never i bunn. Så langt så godt.
2) Finn fram fyrstålet.
3) Tenn bålet.
Den erfarne leser vil ha lagt merke til at denne metoden, som for øvrig fungerer utmerket i Hollywood, har visse mangler i praksis.
Særlig i regnvær.
Og vind.
Og tåke.
Og ellers……
Hva er så hemmeligheten?
For å tenne på noe med fyrstål trenger man tre ting: Fyrstål, flint eller tilsvarende hard steinsort, og noe som kan fange gnisten. Jeg vil nå ta for meg disse tre elementene hver for seg.
1) Fyrstålet eller ildstålet må være laget av herdet stål. Bløtt jern kan ikke herdes og lager ikke gnister. Stål var dyrt i gamle dager, derfor er de fleste gamle ildstål laget av bløtt jern med påsveiset stålegg. I våre dager fråtser vi i stål, så mange velger å smi ildstålene ut av gamle filer eller lignende.
2) Flinten skaper gnister når den treffes av ildstålet. Det som faktisk skjer er at flinten er så hard at den skaver av bitte små stålspon fra eggen av stålet. Friksjonen gjør at disse begynner å gløde. Dette er faktisk det samme som skjer når du tenner et stjerneskudd. Flint er det vanligste og beste å bruke, og ble importert til formålet, men det går faktisk an å bruke god, gammaldags norsk kvarts også. Dette har tre fordeler: du slipper å fylle lommene med stein hver gang du er i Danmark, det er gratis, og veldig få mennesker er klar over det, så du kan føle deg litt eksklusiv og lokalpatriotisk.
3) Gnisten er ikke varm nok til å tenne et bål, men må fanges i noe som kan ta lett fyr. DETTE brukes så til å tenne bålet! Det vanlige er å bruke knusk. Knusk er en sopp (knuskkjuke) som vokser på gamle bjørketrær. Det ytterste laget av denne er læraktig, og det er dette som brukes til å lage knusk av. De resterende 90% av soppen er ubrukelig. Ytterlaget tørkes, skjæres i skiver, bankes og kokes i en blanding av aske fra bjørkeved og urin. Ja, urin. Og ja, det lukter. Dette tilfører salpeter som gjør at knusken lettere tar fyr. Knusken må så tørke til den er –ja, nettopp- knusktørr, og bankes til den er myk. Deretter rufses den litt opp med en negl slik at gnisten blir hengende. Det er for øvrig en misforståelse at knusken brenner, den gløder. Knusk kan være ganske vanskelig å få til å fenge, men når den til gjengjeld gjør det er den et h*lvete å slukke igjen, til pung- og veskeselgernes store glede.
En MYE enklere måte er å bruke forkullet linstoff i stedet for knusk. Dette er enklere å lage, fenger lettere, og lukter ikke piss. Slik gjør du: Gå til rørlegger’n og tigg et kobberrør fra skrapkassa hans. Det bør være ca. 2-3 cm i diameter og ca. 15 cm langt. Klem eller bank det flatt i ene enden slik at det bare er en tynn spalte igjen. Rull sammen litt halvgrov linduk og stapp rullen i røret. Stapp igjen enden med en klump leire. Hiv røret på bålet og grill deg ei pølse. Det kommer røyk ut av den sammenklemte enden på røret, når det slutter er det ferdig. Karr det ut av bålet med en pinne, la det avkjøles, og vips; du har forkullet lin til et par ukers bruk. Easy!
De fleste jeg har sett prøver å holde flint og knusk/lin i den ene hånda mens de slår med den andre. Dette er en metode som innebærer noen få problemer.
1) Du får aldri de jækla gnistene til å treffe riktig.
2) Du slår fingertuppene dine til blods og splitter et par negler.
3) du behøver tre hender.
Så kommer vi til selve cluet.
1) Legg knusken/linduken PÅ BAKKEN eller på et annet tørt underlag.
2) Sett ildstålet mot det, litt på skrå.
3) SLÅ MED FLINTEN MOT STÅLET, IKKE MOTSATT!!! Dette gjør at du styrer gnistene ned mot det du skal antenne, og du trenger bare to hender. Bruker du forkullet linduk holder det som regel med ett eller to slag!
Mens du var hos rørlegger’n benyttet du sjansen til å fikse en pose rørleggerstry.
Dette pakker du den glødende linbiten løst inn i en dott av, og blåser på. Ikke vær redd for å ta i, men pass barten og øyenbryna! Når det først tar fyr, går det fort.
Legg den brennende strydotten innunder neveren i bålet, og innkassér din velfortjente applaus med en passelig nonchalant mine.
Lykke til!
Are