YORK I VIKINGTID

Vikingtiden regnes gjerne for å starte med angrepet på klosteret i Lindisfarne i England i år 793.

Men i en by 20 mil sør for Lindisfarne oppdaget arkeologer rike funn som vitner om en helt annen – og langt fredeligere – historie om vikingenes fremmarsj i Storbritannia.

Foto: Fredrik Larsen

Tom Kiernan ved Jorvik Viking Centre forteller om en vikingby i sterk vekst: Rundt år 950 begynte folk å ta i bruk solide eikeplanker som disse når de skulle bygge hus.

10 spørsmål og svar om vikingtiden


Koprolitten er kort sagt avføring som er blitt til et fossil.

– Den er fra en ganske stor viking som ikke levde spesielt sunt. Han hadde et kosthold med mye brød og kjøtt, og det ble funnet ganske mange tarmparasitter i avføringen, forteller Kiernan.

Han jobber med å formidle vikingenes historie ved Jorvik Viking Centre i byen som i dag heter York.

Den populære attraksjonen er bygget på stedet der arkeologer fant 40.000 gjenstander fra vikingtiden, under et stort utgravningsprosjekt som varte fra 1976 til 1981.

Foto: York Archaeological Trust

Gaten Coppergate i York ble gravd ut i årene 1976–1981.

Alle gjenstandene som dukket frem fra jorden, revolusjonerte forståelsen av vikinghistorien i York.

I år fyller Jorvik Viking Centre 40 år. Det er York Archaeological Trust som eier senteret, og overskuddet går tilbake til arbeidet med arkeologiske utgravninger i York og andre steder.

Nå i februar (2024) inviterer de dessuten til en stor vikingfestival hvor det ventes 45.000 besøkende til den vakre byen i Nordøst-England.

De kaller det Europas største vikingfestival. Den gjennomføres 12.–18. februar 2024.

Nettside: Jorvik vikingfestival

Vikingene kom som erobrere, men arkeologiske funn etter byen Jorvik handler mer om fredelig sameksistens enn om sammenstøt og vold. Under den årlige vikingfestivalen feires arven etter skandinavene på mange ulike måter.

– Vi fant ikke mange våpen, noe som er et lite sjokk for mange, sier Kiernan.

I stedet fant arkeologene gjenstander som forteller om dagliglivet i en viktig og livlig handels- og håndverksby på 900-tallet.

Den gang vikingkonger regjerte i kongedømmet York.

Verdens største fossile avføring er ifølge Kiernan den mest berømte gjenstanden de har på Jorvik vikingsenter.

Den kom for en dag i 1972 da Lloyd’s Bank skulle bygge ut. Nå ligger den utstilt i en monter. Det avlange stykket med menneskelig avføring er 20 centimeter langt og 5 centimeter tykt.

På midten er det en liten sprekk.

Kiernan forteller hvorfor: En lærer mistet den i gulvet for en del år siden. Heldigvis lot den seg reparere. Nå får ingen røre den lenger.

Foto: Fredrik Larsen

En 20 centimeter lang fossil avføring fra et menneske: Mer verdifull enn de britiske kronjuvelene, har en paleontolog uttalt om dette funnet som forteller mye historie.

Under utgravningene i Coppergate fant arkeologene latriner fra vikingtiden. Groper ble brukt som toaletter. Mose var datidens dopapir.

Deler av innholdet i latrinene luktet fremdeles, ifølge Kiernan. Den mørke, fuktige jorden like ved elvene Ouse og Foss gjorde at restene etter 900-tallets Jorvik var godt bevart selv etter 1000 år.

Restene fra vikingenes toaletter var en kilde til informasjon om hva folk spiste og hvordan de levde: helse, hygiene og miljø.

– Det var en stor overraskelse hvor mye kjøtt de spiste, sier Kiernan.

Fem tonn dyreknokler ble gravd frem fra bakken. Vikingene fortærte mengder med okse-, svin-, fårekjøtt samt fjærkre og fisk. De hadde også tilgang til bl.a. frukt og nøtter når det var i sesong.

Så selv om folk i Jorvik bodde trangt i mørke hus, var de ikke fattige:

– De var dyktige håndverkere og hadde et ganske rikt kosthold, sier Kiernan.

Vikingsenteret i York ligger under bakken, på nivå med vikingbyen. Under glassgulvet er det en 1:1-rekonstruksjon av hus de fant under utgravningene i Coppergate. Fokus er på huset til en smed med ildsteder og rester fra smedens arbeid.

Foto: Jorvik Viking Centre

Historien kommer til live i den underjordiske vikingverdenen ved Jorvik Viking Centre der noen av utgravingene er blitt rekonstruert under det gjennomsiktige gulvet.

Bakgården gikk ned mot elven. På bakken ligger det strødd med østersskjell. Kiernan sier det ble funnet 750.000 rester av skjell fra østers.

– Det er en grunn til at vi tror at det var konstant trafikk på elven. Vi tror de aller fleste av østersene kom fra Nordsjøen.

I dag er østers regnet som luksusmat. I vikingtiden var det annerledes. Et estimat sier at folk spiste opp til seks østers pr. dag, opplyser Kiernan.

Arkeologene som gravde frem restene av vikingbyen Jorvik, fant altså ingen våpen. De våpnene som er stilt ut nå, er lånt fra British Museum.

Funnene ga et helt nytt syn på vikingene som noe annet enn voldelige plyndrere.

Arkeologene oppdaget blant annet en panfløyte som det fremdeles går an å spille på, spillebrett og -brikker, skøyter lager av bein, en sokk, en hengelås og mye annet.


Foto: Jorvik Viking Centre En sokk fra vikingtiden. 

Ved funnstedet i Coppergate er det nå laget en underjordisk vikingverden.

Her finnes det også noe vikingene definitivt ikke hadde, nemlig et tog. Som en tidsmaskin tar toget deg med på en 17 minutters sakte reise gjennom en rekonstruert versjon av Jorvik.

Foto: Fredrik Larsen

Vikingtiden gjenskapt: Slik kan en tredreier ha arbeidet i Jorvik på 900-tallet. Byen hadde mange forskjellige håndverkere.

Midt på 950-tallet opplevde byen en voldsom vekst: nye gater, nye kirker og en helt ny byggestil med vegger av solide eikeplanker. Folk fra hele vikingverdenen kom til Jorvik for å drive handel og slå seg ned.

Foto: Fredrik Larsen

Jorvik Viking Centre viser hvordan bymiljøet i Coppergate kan ha sett ut, basert på arkeologiske funn og annen forskning. Her er vi utenfor smedens hus. 

Det var et flerkulturelt samfunn der menneskene hadde forskjellig utseende, språk og religion.

Norrøn tro eksisterte sammen med kristendom. Mynter slått i York i 920-årene blandet kristne og norrøne ikoner – med St. Peter og Tors hammer på samme mynt.

Folk snakket datidens varianter av norsk, engelsk, walisisk og gælisk om hverandre. Hvor godt folk egentlig kunne kommunisere, er imidlertid usikkert, ifølge Kiernan.

Foto: Fredrik Larsen

Lek var også en del av vikingtiden. En bestefar spiller brettspillet Hnefatafl (kongens bord, tablut) med sine barnebarn. Spillebrett og -brikker ble funnet av arkeologene. Foto: Fredrik Larsen

Jorvik var et internasjonalt handelssentrum hvor sjeldne og verdifulle varer kom i land.

Fra hvalrosstenner til vin. Funn av silkestoffer tyder på handel med Sentral-Asia. Arabiske handelsmenn kan ha vært i Jorvik.

Rav kom fra Baltikum, og slavehandlere kan ha tatt veien fra Dublin – en annen vikingby på de britiske øyene. Slaver var en viktig del av samfunnet på denne tiden.

Håndverkere innenfor en rekke ulike yrker hadde sitt virke i Jorvik: smeder, tredreiere, vevere og mange andre.

I bakgårdene gikk griser og rotet rundt i det stinkende avfallet etter menneskene.
Vikingenes griser var for øvrig korte med lang snute – det vet man fra alle griseknoklene som ble funnet.
Det var ikke bare dyreknokler som dukket opp under utgravningene:

Foto: Jorvik Viking Centre

Skjelettet av en kvinne som levde på 900-tallet. Forskerne har funnet ut at hun gikk med stokk fordi hun hadde vondt i hoften og led av leddgikt.

Arkeologene gravde frem to hele menneskeskjeletter.

Et av dem, kjent som Coppergate-kvinnen, er fra en kvinne som må ha brukt en krykke. Hun hadde problemer med hoften og led av leddgikt, og må ha levd et liv med mye smerte.

En isotopanalyse antyder at hun kan ha vært en innvandrer fra Skandinavia.

Isotopanalyse: Studiet av forskjellige varianter av et grunnstoff for å spore egenskaper og opprinnelse.

Back Swinegate (Bakre Svinegate) heter i dag en av gatene i Yorks hyggelige bysentrum. I mangel av skriftlige kilder fra vikingene i England er gamle stedsnavn viktige for å si noe om anglo-skandinavisk bosetning.

Foto: Fredrik Larsen

Stedsnavn som slutter på -by, -toft, -wath, -beck, -dale er vanlige i det skandinaviske England. I sentrum av York er arven synlig gjennom gatenavn som ender på nettopp -gate. Coppergate og Skeldergate kan peke tilbake til vikingenes aktiviterer: koppari og skjaldari – hhv. koppmaker (dreier) og skjoldmaker.
«Dette er sterke bevis på den vedvarende skandinaviske påvirkningen på hverdagsspråket i byen», heter det i boken «The Vikings in Britain and Ireland», utgitt av British Museum.

Romerne (71–410)
York ble grunnlagt i år 71 e.Kr. av romerne, som første bygde en festning og kalte stedet Eboracum. Flere tusen romerske soldater var stasjonert der, og byen ble også provinshovedstad. Keiserne Hadrian, Septimius Severus and Constantius 1. oppholdt seg alle i byen. Sistnevnte døde der, og sønnen hans Konstantin den store ble utropt til romersk keiser i York.

Angelsakserne (410–866)
Lite er kjent fra tiden etter at romerne trakk seg ut. På slutten av 400-tallet hadde germanske stammer, i dag kjent om angelsaksere, slått seg ned i og rundt York. Eboracum ble Eoforwic, et viktig kommersielt sentrum i kongeriket Northumbria. I 627 konverterte kong Edwin til kristendommen.

Vikingene (866–1066)
Under ledelse av brødrene Halvdan Kvitserk og Ivar Beinlause angrep vikingene i 866. England ble delt mellom vikinger (Danelagen) og angelsaksere. Eoforwic ble Jorvik. Vikingene bygde opp byen. Handel, håndverk og industri blomstret. I 954 skal kong Eirik Blodøks ha blitt fordrevet og drept. Engelske konger tok over makten, men byen fortsatte å være sterkt påvirket av vikingenes kultur.

Normannerne (1066–1154)
I 1066 erobret Vilhelm, hertug av Normandie, England. Vikingene i nord gjorde opprør. Vilhelm, som ble kalt Erobreren, marsjerte til York for å slå ned motstanden. Han bygde to borger, men opprørene fortsatte en stund. Vilhelm tok en brutal hevn, og mange tusen mennesker døde av vold og sult. Jorvik ble Yorke og bygget opp på nytt i stein med nye borger, forsvarsverk og kirker. 

Områder i England der vikinger hersket.

York ble grunnlagt i år 71 e.Kr. av romerne som hersket i Storbritannia på den tiden.

Byen fikk navnet Eboracum.

Byen ble erobret av vikingene for første gang i 866, og vikingkonger hersket over Jorvik frem til 954. Først med normannernes erobring av England i 1066 forsvant vikingenes innflytelse.

Yorks historie i vikingtiden er komplisert, med mange ulike herskere.

Men én konge dukker opp i omtrent alle beretninger: den norske kongen Eirik Blodøks, sønn av Harald Hårfagre.

Foto: Wikimedia Commons

Eric Rex:

Sølvmynt slått rundt 952–954. Men var denne kong Eirik av York samme mann som norske kong Eirik Blodøks?

Han skal ha vært den siste skandinaviske kongen av York. Historien vil ha det til at Eirik regjerte som konge av Northumbria fra 947 til 948 og igjen fra 952 til 954, da han ble kastet ut av Jorvik og døde i et slag.

Før det hadde han vært konge på Vestlandet i noen år, og han står som nr. to i den norske kongerekken etter faren sin.

Professor Clare Downham ved Liverpool University har utfordret den etablerte sannheten.

Den eldste kilden som identifiserer Eirik Blodøks som kong Eirik av York er fra slutten av 1100-tallet. Downham mener at de var to forskjellige personer, som i ettertid kan ha blitt forvekslet.

Hun argumenterer i stedet for at Jorviks kong Eirik kom fra den norrøn-gæliske Ivar-ætten, som bidro med flere av rikets konger.

Vikingene har vært kjent for å herje og plyndre, og det er fullt mulig å prøve seg på øksekast hvis du besøker dagens York. Men folkene fra Skandinavia bygde også samfunn på de britiske øyer, og etterlot seg en arv som i senere år er blitt sett i et langt mer positivt lys enn tidligere.

– Det er et bilde av vikingene som barbariske horder. Vi vil få frem at de var mennesker, sier Tom Kiernan ved Jorvik Viking Centre.

Her får du muligheten til å se Yorks romersk-, viking- og middelalderhistorie mer i sammenheng gjennom gjenstander fra ulike perioder.

Foto: Fredrik Larsen

På museet kan du beundre den aller mest berømte gjenstanden fra utgravningene i byenDen rikt utsmykkede angliske York-hjelmen fra 700-tallet i jern og messing.