25. november 2011 Truls
I Vestfold er Harald Klakk mest kjent for å være en av de danske kongene som i 813 var her for å slå ned opprøret nevnt i de Frankiske riksannaler for 813. På den tiden var han konge i Danmark sammen med broren Reginfred.
De hadde på den tiden vært konger et års tid, men allerede året etter at de hadde vært i Vestfold ble de styrtet, og Reginfred ble drept. Harald flyktet til Frankerriket og søkte støtte hos Ludvig den Fromme, sønn og arving til Karl den store. Med støtte fra Ludvig og Frankerne forsøkte Harald flere ganger å ta tilbake makten i Danmark. Imidlertid feilet forsøkene hans.
I 826 blir han døpt i Ingelheim og utnevnt til greve i Rüstrigen i Friesland. Han er nå blitt keiserens vasall og gir etter hvert opp forsøkene på å bli Konge i Danmark.
Selv om Harald gir opp forsøkene på å bli konge i Danmark, gir han ikke opp politikken. Han blander seg inn i de interne stridighetene i keiserfamilien. Først i stridighetene mellom Ludvig den fromme og hans sønner (829-840), deretter i striden mellom sønnene Lothar, Karl den Skallede og Ludvig den Tyske (840-843), hvor han tar parti for Lothar.
I disse stridighetene blir vikingene brukt som leiesoldater, og Harald Klakk er den som skaffer og dirigerer vikingene. Vikingene som Harald brukte kom blant annet fra Vestfold.
Et av de mest kjente vikingangrepene i denne perioden var i 843 da kildene sier at en vikingflåte på visstnok 67 skip med vikinger fra Vestfold (Westfaldingi)[1] skal ha angrepet og ødelagt Nantes i Vest-Frankerrike. Nå er det omdiskutert om alle disse skipene kom fra Vestfold. Vi kan snarere anta at kjernen i flåten, og lederne kom fra Vestfold.
De store vikingangrepene på Vest-Frankerrike startet med borgerkrigen fra år 840. Angrepene fortsatte utover annen halvdel av 800-tallet før de dabbet av rundt år 900.
Det er ikke slik at Vikingene kun opptrådde på vegne av partene i den Frankiske borgerkrigen. Vikingangrepene fortsatte etter forliket i Verdun i 843, og etter at Harald Klakk døde i 846. Under den Frankiske borgerkrigen hadde vikingene fått smaken av plyndring, og det fortsatte de med også etter at borgerkrigen var slutt.
At vikingtoktene til Frankerriket har hatt økonomisk betydning for Vestfoldområdet er Hoenskatten[2] et bevis på. Gjenstandene i funnet er fra midten av 800-tallet og antas å stamme fra Frankerriket.